I En Hall Med Flesk Og Mjíd

Ien gammel ask – hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel – hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen – for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite – hrorhen hengingen fant sted

Ensom mann han var – Da han dro til Valfars plass,
han ankom ifírt Brynje – til et storslatt Grimt Palass.
Tusen ar var gatt – siden forrige mann kom dit.
de grat av Dyster glede – da en sínn kom endelig.

Nor for det Trolske gapet – var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner – vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav – og ingen manglet sínner,
for de for av elle og sott – dit til Kuldeheimens senger.

Kun fa av vaktens barn – kom til Farens rike rad,
for listig svik blant dem – fírte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen – hver en Hedensk gammel híytid
for ja enna festes det – blant De Trofste Ods Sínner.

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 – 1993 a.Y.P.S.]